Siste runde med bilder...

Da var Skal Vi Danse over for denne gang - og her er bilder fra finalesendingen. Ikke alle bildene fra festen egner seg på trykk, men alt jeg kan si var at vi hadde det veldig gøy :)

107854-42
Første og sistemann ut!

107854-47
Ingrid Beate og Steffen venter under generalprøven til siste sending

107854-46
Ingar øver inn siste dansetrinn. Foran: Tone, så klart!

107854-45
Terese og Gyda backstage

107854-44
Trude og Tommy før sending

107854-48
Trude og Christer - klare for fest!

107854-49
Bettan - på alle måter klar for fest hun også!

Danse nå igjen...?!?!

Det nærmer seg finalen nå. Og jeg har blitt fortalt at jeg må danse igjen på det siste, avgjørende programmet. Samme hva folket OG dommerne måtte mene. Helt ok for meg, altså. Men kunne jeg ikke få lov til å ha på meg kanindrakten min i stedet for kjole og hvitt? Ville ikke valsen blitt langt mer fargerik i rosa plysj? Hva tror dere....?

Hva? Danse igjen...?!?!

Slått av danseTerje på hjemmebane

Fikk ikke sett sendingen fredag, da det var landsdelskamp i standup på Byscenen i Haugesund. En ting er at Terje Sporsem kom betraktelig lenger enn meg i fjorårets Skal Vi Danse, men litt verre er det å bli knust av ham på scenen. Fra østlandet stilte undertegnede, "Rikets Tøs" Sigrid Bonde Tusvik og Øyvind Loven. Vestlandet ble representert av Hans Morten Hansen, Baste Bolstad og Terje Sporsem. Som ironisk nok bor i Oslo alle sammen, men dialekten kan jo ingen ta fra dem! Det var lynsjestemning fra publikum når vi med bokmål på samvittigheten forsøkte å stotre frem poenger og følgelig vill jubel da vestlandets store sønner (eller noe sånt) liret av seg morsomheter. Men vi gjorde en god jobb alle sammen, og selv Elin Tvedt som var konferansier hadde en stri jobb med å holde festlystne Haugesundere i sjakk. Da Terje og jeg sto mot hverandre i avgjørende runde var det ikke tvil om hvem som gikk av med seieren, gitt! Nå er det sjelden jeg ser folk tømme vinglass på styrten og synge fotballsanger mens jeg står på scenen, men i glade Haugesund er det visst helt vanlig.
Vill vest! Her er bilder fra turen:

Slått ned i støvlene av Terje...
Terje og Hans Morten backstage før showet. Hans Morten med turban.

......
Sigrid og Elin under forberedelser og lydsjekk

..
Øyvind og Christer på bekmørke "Bestastuå" etter jobb.

............
Terje og Baste

Bak kulissene....

Man savner jo dansegjengen nå som man er henvist ut av konkurransen. Og da jeg rotet litt på laptop'en min i formiddag fant jeg en del bilder som ble tatt timene før aller første sending av Skal Vi Danse. Vi var nervøse og spente, selv om ingen kunne ryke ut ville alle gjøre sitt beste. Og det tok tid. Ikke bare skulle alle trinnene være på plass, man skulle også fiffes opp:
107854-34
Bettan og undertegnede. Nervøse, men glade.

107854-35
Hjelp til selvhjelp: Trude hjelper Tone med glitter og strass.

107854-33
...mens Hanne kostymeansvarlig hjelper Therese med pynten.

107854-31
Gyda stæsjes opp. Pussig uttrykk, men det er nok til ære for fotografen.

107854-30
...det samme med Lena.

107854-36
Christian sjekker antrekk før generalprøven.


Fra ballroom til fjøs

Så er man i gang med å lage julekalender, hakket mer folkelig outfit enn kjole og hvitt og/eller latino-tater-esque antrekk. Kua som skulle melkes ville til opplysning ikke stå stille og lagde totalt rabalder, veltet spann, skallet ned gårdsgutt og lagde baluba. For første gang har jeg også hørt at "jeg ikke er tjukk nok", så jeg måtte fetes opp med pute på magen. Den var ny!
Fra kjole og hvitt til dette:



Forfjamset!

Nå som jeg betrakter konkurransen fra sidelinjen, for anledningen godt parkert i sofaen hjemme, betyr ikke det at jeg ikke er nervøs. Men nå på de andres vegne. Jeg vet hvor stress det er å huske koreografi samtidig som man faktisk skal se bra ut, ha rett attitude og i tillegg rytme. Og selv om man faller ut midtveis betyr ikke det at man er ute av dansen, se bare på Eirik og Therese i går! Men til min store forbauselse var det Jeanette og Jan-Eric som røk ut. Jeg satte pistasjnøttene i halsen. Fikk utslett. Talefeil og vondt i språket. Hvem hadde vel trodd det? For en skandale. Og nok en gang rotet programlederne med ustemmingen, slik at noen ble stående og ikke vite om de var med eller ikke - før paret som skulle ut ble lest opp. Jaja. Får håpe alt går på skinner neste fredag.

Forfjamset!
Jeanette og Jonatan, Susanns unge lovende - før sending


En eks-deltager snakker ut

Jeg leser med skrekkblandet fryd i bloggene til Kristian, Eirik og de andre at de er svært stresset på å få alt til å sitte før sending i morgen. Jeg forstår dem så inderlig godt. Jeg hadde også kysset nattesøvnen farvel. Lurer fælt på hvem det er som lider samme sjebne som meg og Lena denne gangen. Kanskje rekker jeg en tur opp for å hilse på i morgen før sending. Men jeg har ikke sittet mye stille siden sist - etter at vi ble henvist ut av the gode selskap har jeg fått en ny utfordring: Vannlekkasje på badet, som har rammet to leiligheter under meg. Smak på ordet: "vannlekkasje". Ikke godt i det hele tatt. Det vil med andre ord si at jeg er husløs en god stund fremover, fordi gulv og diverse må rives og legges på nytt. Faen!!!
Ellers: Lager barne-TV nå og da, ellers er jeg tilbake på standupscenen for fullt - det blir bla. en tur til Mandal, Haugesund, Geilo og ferieparadiset Halden ser det ut til. Helt greit, for hjemme kan jeg jo ikke være. Hvem sa at livet var kjedelig...?
En eks-deltager sett utenfra
Heia! Heia! Heia!


Ute av dansen - med hukommelsestap

Da var det over og ut for meg og Lena. Det er vel strengt tatt litt i overkant å skylde på Britney Spears, men å danse rumba til denne forbrytelsen av en låt er ikke akkurat lett. Og dommerne kan ta seg en bolle! Men: Tusen takk for alle som stemte på oss - det hadde så klart vært moro å bli med videre, men noen måtte ut. Jeg er såre fornøyd med å ha prestert å komme meg gjennom koreografien i det hele tatt, for jeg må ærlig innrømme at jeg aldri har vært så redd som jeg var i går. Minuttene før vi skulle ut på gulvet var forferdelige, og jeg husker pent lite fra selve dansen. Men det skal bli morsomt å følge de andre parene videre, og det eneste som er vemodig med å ryke tidlig er det sosiale vi hadde på øving. Mange fine mennesker satt i en absurd situasjon - det skaper gode relasjoner! Jeg ønsker spesielt Team Newth/Cleve lykke til videre, og takker for tiden vi hadde sammen med fotsvette, hoftevrikk og entusiasme!
Ute av dansen!
The grande finale - over og ut!


Rumba: En risikosport

Siste kveld med dansetimer før andre direktesending fra Nydalen Studio, og nå er det blodig alvor. Både fordi noen av oss ryker ut i morgen og snart ihjelslåtte knær for min del. Derfor har jeg måttet gå til anskaffelse av et par ikke-så-kledelige knebeskyttere. Det sier seg selv at å dælje kneskålene i parketten over flere dager ikke er spesielt lurt. Men som Lena sier: "Dance is pain". Det sier hun litt for å tøffe seg, men hun har litt rett også. I dag hadde hun med seg laksérolje på trening. Jeg fikk ikke lov til å smake. Ikke Ingar heller, selv om han hadde bursdag i dag.
107854-24
Ingar (50) og Christer (36) i maskulin positur på parketten

107854-25
Kaldpresset Ricini Oleum Virginale, anybody? Selv laksérolje har fancy navn!
(I bakgrunnen: Ingar og Gyda i fri utfoldelse)


Bli ved din lest:

Da er det bare to dager til ny direktesending fra ballsalen i Nydalen, og vi finpusser koreografi for harde livet. Jeg gjør det jeg kan for å ikke snuble, velte, glemme trinn og ha dårlig holdning. Når det er sagt, kalte Finn Schjøll meg en "flott, maskulin slyngrose" i Se & Hør i går. (!) Nå: Teknisk info. Som tidligere nevnt går man gjerne på apoteket og shopper et par liter laksérmiddel når man vil gjøre danseskoene mindre glatte. Man kan også bruke en skobørste av denne sorten, som rett og slett rasper opp sålen. Og jada, det ER herresko. Latinske, må vite.
Bli ved din lest


Rumba in the morning!

I morges var det opp halv syv og rett på øving. (!!) Å starte dagen med frekke hoftevrikk, fotarbeid og posering så ukristelig tidlig er en utfordring - men slettes ikke umulig. Til alt hell er min langt mer grasiøse dansepartner en morgenfugl i tillegg til å være pedagog. Nå begynner koreografien å sitte, og jeg gleder meg sykt til å fremføre kalaset. Så får jeg håpe dommerpanelet er litt mer generøse med superlativene enn de var på fredag. Og ikke visste jeg at det var så morsomt å danse. Der vals er høytidelig og pompøs, er dette nærmest en lek hvor jeg kan være så tulling jeg bare vil. Rumba handler i korte trekk om å ville ha - nei, vent nå litt - vill ha - tror ikke det - joda, forresten. Battle of the sexes - 07.30 am. Moro!

Rumba in the morning
Foto: Eirik Newth

Fotsvette, laksérmiddel og konkurranseinstinkt

Dagene etter premieren har ikke akkurat bært preg av ro og tid til ettertanke. Vi har ingen tid å miste, det er bare fire dager til neste direktesending. Når det er sagt er det ikke bare jeg og Lena som øver på dager man liksom skal holde hellig, de andre parene har også nærmest flyttet inn på Dansefabrikken. Og enn hvor glamorøst og stilig det måtte se ut på TV: Dansing er, når alt kommer til stykket, snakk om svette, stinkende føtter, kilovis med sminke og nerver. I helgen har jeg også lært at man bruker laksermiddel for å gjøre danseskoene mindre glatte på parketten. Hahahaha!!! Det er jo ikke til å stikke under en stol at det å gå på apoteket og si "to liter laksérmiddel, takk" kan se og høres passe rart ut, men slik er det altså. Man leker jo ikke butikk.
Nå er det alvor.
Tone og Therese drøfter fremføring i et ledig øyeblikk.


Dagen derpå

Da var innledende runde av Skal Vi Danse i boks, og jeg må si meg fornøyd med at jeg i det hele tatt kom meg gjennom feilfritt. For å være ærlig husker jeg nesten ingenting av minuttene vi valset oss på parketten, men sånn er det vel gjerne. Takk til alle dere som stemte på oss, fortsett med det! Nå er det nemlig slik at dere kan stemme hele uka til alle døgnets tider - og så mange ganger dere bare vil. Ring 829 49 109 eller send sms 9 til 26400. Dommerne var kanskje ikke nådige i sin vurdering av meg og Lena, og jeg kan være enig i at fotarbeidet kunne vært bedre. Men se på den holdningen da gitt! (glattbarbert ansikt og vannkjemmet hår var Lenas idé, bare så det er sagt). Om noen timer skal jeg møte min partner for å begynne på Rumbaen vi skal ha klar til neste uke. Beina mine er som kjeks.

Dagen derpå
Foto: Trude Wermskog/side2.no


Premierenerver? Absolutt.

Det er ikke til å komme fra at jeg er nervøs nå. Det er åtte timer igjen til sending. Resten av dagen går med på sminking/fiffing, kostymeprøver, generalprøver, neglebiting, testing, drilling, overdreven kaffebøtting, fotarbeid, redsel, tørrhoste, kremt, justering av nakke, toalettbesøk, etc etc etc. Det får briste eller bære. Til alt hell kan ingen bli stemt ut i første runde, men en skal jo liksom gi et godt førsteinntrykk uansett. Oppi alt dette skulle jeg ønske jeg kunne ta på meg kanindrakten min og tøyse bort hele greia med tulledans. Men det går jo ikke. Vals skal være stilig, det. Over og ut.
Premieredødsangst
Redd nå. Eirik Fjerdingstad har tatt bildet.


Generalprøve

Hele onsdag gikk med i studio, som for anledningen er ombygd til en skamløst overdådig ballsal. Det er glitter, strass og spotlights overalt, og vi har blitt drillet i å gjøre kompliment. Ikke å fortelle pikene hvor fantastiske de ser ut, hvilket de så absolutt gjør - men å se representabel ut og gjøre entré under direktesendingen fredag. Å tilbringe en hel dag i studio betyr også at man får svart belte i venting, og til min store fornøyelse snublet jeg over kollega Sigrid Bonde Tusvik - som hadde premiere med sesongens første "Rikets Røst" i studioet ved siden av. Det er alltid hyggelig, for Sigrid er en av de aller morsomste jeg vet om.

Generalprøve i studio
Sigrid og meg i studio

107854-15
Gyda og Ingar venter på tur bak forhenget


107854-17
Kristian Ødegård gir de andre deltagerne sin knusende dom.

107854-16

En halvliter kaffe, dansesko og dårlig motorikk

En halvliter kaffe, dansesko og dårlig motorikk
Klokken er 07.30. Jeg har sovet i seks timer. Det er åtte timer siden vi danset sist. Jeg er imponert over meg selv. Og jeg takker høyere makter for en viss kioskkjede og brutalt store kaffekopper. Ellers ville jeg vært helt håpløs nå. Tid for hoftevrikk. Rumba in the morning. Ukristelig tidlig.


Livet på dansefabrikken

Livet på dansefabrikken
Lite visste jeg for noen måneder siden at jeg skulle tilbringe kveldene og morgentimene på et dansestudio i Nydalen. Og nå er det stort sett deltagerne i Skal Vi Danse som okkuperer salene, her veksler jeg og Lena noen ord med Ingrid Beate. I bakgrunnen: En dansende Steffen Tangstad. Dét er det ikke så mange som har sett - ennå.


Sykdommens symfoni

Sykdommens symfoni
Team Newth/Cleve mener jeg spionerer.

Endelig begynner influensaen å slippe taket i kroppen, det passer utrolig dårlig med kikhoste og nese som renner når man skal se fjong ut i kjole og hvitt på dansegulvet. Man merker også at tilspisser seg mellom parene nå, vi begynner å skjønne at konkurransen snart er i gang. Derfor er man jo relativt hypp på å vite hva de andre parene har å vise frem. Eirik Newth kommenterer her at jeg tar bilde med mobilkameraet, og det har han helt rett i.


Hjemme alene i hodet-fest

Uggen. Tufs. Tett.
Våknet opp snørrforkjølet i morges, har nyst på meg hareskår siden 09.00. Og dansetreningen gikk ikke akkurat som en drøm i dag, pga tett hode som ikke klarte å motta informasjon i det hele tatt. Alle vet jo at en lett snue er synonymt med multihandicap for oss gutter, men jeg nekter å la meg knekke av tett nese, rennende øyne og dårlig koordinasjonsevne. Jeg har bare litt hjemme alene i hodet-fest. Og det går over.


Det er lov å kikke.

Det er lov å kikke.
Lena, Steffen, Ingrid Beate, Susann og smund drøfter tilstanden

I dag var ganske mange på trening, det merkes at det nærmer seg innspurt. Gode konkurrenter som vi er liker vi å se litt på hva de andre har å tilby, og det er faretruende bra saker. Susann og Asmund viste frem sine overbevisende steg, og vi lot dem se vår etterhvert så fiffige vals. Rumbaen var kanskje ikke noe sjakktrekk å vise frem ennå. Lena ber meg om å ta frem mine aller mest feminine sider for å få hoftene til å gå av seg selv. Det verste er at det fungerer.


En dag fri med premiere og fest

En dag fri med premiere og fest
I går kveld fikk jeg fri fra dansing da det var premiere på "Sønner", som min bror Thomas har skrevet manuset til. En kritikerrost, drivende god film (helt objektivt, altså!) - og en veldig stolt storebror til høyre!

Rumba med Britney (???)

Danse Rumba til Britney Spears?!?!?
(Britney på en dårlig dag)

Da har jeg og Lena fått vite hvilken sang vi skal danse til i program nr 2. Det er ikke med lett hjerte jeg kan annonsere at det er landeplagen "Hit Me Baby One More Time". Jada, vi snakker Britney Spears.
Til rumba?!?!?!? Det må være en spøk, trodde vi først. Men neida.
De gjør det ikke lett for oss, men vi skal nok få det til. Og til alle jeg kjenner der ute som skal se meg vrikke hofter til dette marerittet av en låt - tøm kontantkortene i ren medlidenhet. Tilgi meg, for jeg vet overhodet ikke hva jeg gjør. Og blir vi stemt ut, er det Britneys feil!

Dødsangst!

Dødsangst!
Denne uken var Team Newth/Cleve + Lena og undertegnede på Tusenfryd for å gjøre en reportasje om å pushe grenser. Etter berg- og dalbanen Speedmonster ble jeg svært motvillig med på å la meg heise opp i horisontalen etter en wire sammen med jentene. Jeg kan med dette annonsere at jeg har blitt sengevæter i en alder av 36. Og jada, jeg er livredd på bildet. (et minutt før vi ble veltet frem og heiset opp i kranen) Konklusjon: Rumba er mye mer behagelig grensesprenging enn å bli kastet ut fra 33 meters høyde. Aldri mer.
(Foto: Eirik Newth)

Tidlig opp, ikke gråte (men danse)

Tidlig opp, ikke gråte (men danse)

I dag begynte vi dansetimene 07.30 - som er uforskammet tidlig til å tenke hoftevrikk, fotarbeid, rytme og holdning. Men når jeg tenker meg om er det bedre å stå opp til dansing enn mye annet her i verden, feks. kjøkkentjeneste, avrusning eller skifterettsmøter. Nå begynner valsen etterhvert å sitte, men jeg sliter litt med å få kroppen til å samarbeide hva rumba gjelder. Jeg tror jeg har fått hoftedysleksi. De snakker ikke samme språk som hjernen min.

Christer og Lena - på øving.

Christer og Lena - på øving.


november 2006
ma ti on to fr
1 2 3 4 5
6 7 8 9 10 11 12
13
14 15 16 17 18 19
20 21 22 23 24 25 26
27
28
29 30
hitsimg